Mandag 26. Desember var vi rede til å forlate Namas til fordel for det ville, uoppdagede Afrika, og jeg, Synne og Hanne hadde leid med oss Chris (guiden vi hadde i Etosha). Destinasjonen var Zambia og vi skulle bruke en uke opp. Zambia ligger nord for Namibia, på grensen ved Caprivi. Dag 1 ble brukt til å kjøre nordover til en fantastisk campsite (husker ikke navnet) der vi så solnedgangen fra en fjellknaus og jeg! lagde nydelig spaghetti og kjøttsaus. Oppskriften til mamma funker hver gang! Kvelden var vakker, med rødvin og stjerneskudd; virkelig kos. Dagen etter besøkte vi en Himba-landsby et stykke unna campsiten.
Himba-folket er en av stammene i Namibia, en av de få som holder fast på tradisjoner. Stikkord som stråhus, bål, geiter, null elektrisitet, noe spesielle hygiene-regler og ikke et speil i sikte gjør seg gjeldende. Men virkelig facinerende. Kvinnene av Himba-folket er virkelig vakre. De lager sin egen bodylotion av knust stein og urter som de smører seg inn med. De dusjer aldri. Denne kremen gir de en fantastisk burgunder farge og klærne og smykkene representerer alt fra ikke kjønnsmoden til å ha et barn utenfor ekteskap.
Resten av dagen brukte vi til å kjøre videre nordover. Vi spiste lunch i Outjo før vi kjørte videre til Tsumeb og campet der. Vi brukte kvelden til skravle, lage mat og kose oss. Campinglivet fenger! Vi våknet grytidlig onsdagen og dro til Ombili. Dette er en bushman-landsby midt inne i jungelen. Bushmen er også en av stammene i Namibia. Tenk ”Gudene må være gale” og dere skjønner greia. Dessverre er sivilisasjonen i ferd med å innhente bushmennene, og dette er dessverre ikke til bushmennene sitt beste. De blir ødelagt av det. Så Ombili er en landsby basert på veldedige donsajoner som er med på å hjelpe bushmennene slik at de kan opprettholde sin tradisjonelle livsstil samtidig som de sakte men sikkert blir innlemmet i den moderne livsstilen. Barna får gå på skolen og de voksne får jobbe og tjene penger. Virkelig et bra prosjekt og vi koste oss på rundturen. Etter turen til Ombili kjørte vi videre og spiste lunch i Groosfontein før vi kjørte videre til Rundu og campet på Sarusungu River Lodge. Dagen etter (torsdagen) kjørte vi innover i Caprivi for å se Poppa Falls. Vi endte opp på Ngepi Camp, et paradis av en lodge rett ved Kawango-elva der flodhestbrøl og krokodillegrynt høres natta lang. Fantastiske trehytter i trærne og ved vannkanten, FANTASTISKE toaletter og bad og personale som bare vil deg godt. Vi snakker badekar med utsikt over elva, toaletter rett i jorda med jungelen som dekor og dusjer midt inne i buskene. Virkelig herlig. Denne kvelden gikk vi på en real fyllekule, og guri så moro vi hadde det! I baren hang en liste over 18 forskjellige shots, med et tilbud som: Hvis du drikker alle 18 shotene, får du 1 gratis. Og vi jentene kunne jo ikke la et slikt tilbud gå fra oss! Ha ha ha. Vi tok alle shotene, sto fortsatt på bena, og begynte oppover på lista igjen. La meg bare si at etter 23 shots av typen Happy Hippo, White Rhino, Wild Dog og Jolly Jackal, er du ikke veldig stø på bena. Jeg husker absolutt ingenting, bare at jeg hadde det himmelsk gøy.
Jeg trenger vel ikke si at dagen etter ikke var av de beste! Vi våknet med et særdeles møkkete telt, klær på badet og en seriøs hangover. Synne og Hanne kom godt i fra det, men jeg hang ut av bilvinduet og kastet opp i 4 timer. Jeg kunne ikke engang drikke vann og hadde seriøst den verste dagen i mitt liv. Jada; det er min egen skyld! Vi ankom hvertfall Katima utpå ettermiddagen og jeg brukte kvelden på å ligge under et tre i skyggen, i tillegg til å løpe og kaste opp med jevne mellomrom. Utpå kvelden kom en vennegjeng av guiden vår, Chris, og da middagen endelig var ferdig i 9-tida fikk jeg ned en liten tallerken. Takk og pris klarte den mørbankede magen min å holde på maten og kvelden ble ganske hyggelig! Jeg og Synne tok kvelden tidlig og resten av gjengen, inkludert Hanne og Chris tok en tur på byen. Dagen etter, lørdag, våknet jeg og Synne grytidlig pga sol og mygg og mens vi ventet på Hanne og Chris pakket vi ned campen. De kom etter hvert ganske så fyllesjuke og vi satte avgårde. Planen for dagen var båttur på Kawango-elva og å telte ute på en sandbanke. Det var virkelig deilig! Vinden i håret, vannet brusende over rekka. Vi badet på de grunne områdene, koste oss med øl og var skrekkslagne for krokodilleangrep. Etter hvert fant vi en passende sandbanke og fikk satt opp campen. Det skal sies at disse namibierne vi var sammen med virkelig var harde på flaska! Litervis med vodka og whiskey, øl og jeg vet ikke hva. Vi brukte hvertfall kvelden på å drikke, spille 30-seconds og spise god grillmat! Himmelen var overstrødd med stjerner og du kunne nesten ikke puste for all myggen. Helt sykt! Jeg tusla vel i seng rundt kl 2 og sov kjempegodt! Dagen etter ble brukt til å rydde opp campen, få en god frokost og pakke sakene. Så kjørte Chris oss til grenseovergangen mellom Namibia og Zambia..
