De siste ukene...

Etter en uke i Zambia fikk vi nok og satte oss på bussen tilbake til Windhoek. Vi fikk klemt inn en svipptur til Katima, der vi igjen festet med Chris (safari-guiden vår) og gjengen hans. Alltid hyggelig! Etter noe som føltes som et år på den forferdelig trange og kalde bussen så vi igjen Katutura Hospital i det fjerne, og varmen spredde seg. Vi var hjemme. De to siste ukene tilbrakte vi på Namas, der jeg, Hanne og Kine fikk vår egen leilighet. Herlig. Vi koste oss i sola, dro og badet på Olympia, spiste frokoster på Craft Café (vårt stamsted) og livet kunne ikke vært bedre. Helga etter vår ankomst dro jeg og Kine på helgetur med branngutta våre. Vi dro til Daan Viljoen, en wilderness-lodge litt utenfor byen og koste oss hele helga med grillmat, øl, drinker, sol og bading. Vi kunne ikke fått en flottere avslutning på oppholdet vårt. Gutta varta oss opp til den store gullmedaljen og vi hadde det kjempegøy. De siste 4 dagene i Windhoek gikk med til organisering og pakking, jeg fikk endelig tatt en tur ned brannstanga på brigaden, og en fantastisk grillmiddag hos oss på Namas tirsdagskvelden. Jeg, Kine, Tom-Arne, Gino og Dirkie koste oss med lammekoteletter, boerwors, Windhoek Lager og rom utover i de sene nattetimer, og da Kine dro morgenen etter, gikk det virkelig opp for meg at oppholdet var over... Jeg tilbrakte onsdagen på Namas og i sentrum av Windhoek. På kvelden dro jeg med gutta til Remix. Min siste kveld måtte jo feires med Ladie´s Night på Remix!! Jeg ble passet på av gutta; Steven, Dirkie og Abez. Mario kunne dessverre ikke være med pga jobb men vi stakk innom stasjonen så jeg fikk sagt hadet. Det ble noen tårer...
Vi danset og koste oss hele natta, og godlåtene kom som perler på en snor...

Torsdagen opprant og etter å ha pakket alt og betalt Panduleni den siste leien, var det bare en ting å gjøre; vente... Kl 14 rullet Derkie opp utenfor, han var så snill og ville kjøre meg! Det jeg ikke visste var at både Steven, Abez og Mario også ville følge meg til flyplassen og da bilen var stappfull kjørte vi ut. Etter noe stress med bagasjen (jeg mener; 300 kr PER KILO OVERVEKT???!!!) fikk jeg endelig sjekket inn og vi satt oss utenfor og tok en avskjedsrøyk. Jeg orket ikke hale det ut, så vi gikk inn i hallen og jeg fikk klem av alle gutta. Jeg knakk helt sammen da Mario ga meg en kjempeklem som bare han kan gi, og da jeg sa hadet til den siste ble det litt for mye. Jeg snudde meg tvert og marsjerte gjennom sikkerhetskontrollen.... Det brant i halsen, det var vanskelig å se klart...

Turen hjem gikk greit, gråt hele veien fra Windhoek til Johannesburg. Møtte Synne i Joh.burg og turen til Munchen gikk helt greit. Fra Munchen til Oslo gikk det overraskende fort og da jeg gikk ut av flyet på Gardermoen, svei det av kulde og jeg fikk et hosteanfall... Good old Oslo....