ZAMBIA

Overgangen mellom landene gikk som fot i hose, ingen skumle passkontrollører og ingen sure tollbetjenter. På andre siden sto Steve og ventet på oss. Steve var fyren som skulle kjøre oss til Livingston og Cholwe Guesthouse der vi skulle bo. Steve var en amerikaner som hadde dratt til Zambia på ferie en gang på 80-tallet og blitt boende. Ranka som nr. 2 i verden når det kommer til å padle sikkerehetskajakk under raftingturer, men fyren hadde sannsynligvis putta i seg så mye moro i løpet av livet at han enda ikke hadde kommet ned på jorda igjen. Se for deg den typiske surfe-duden i high-school filmene som alltid sier ”Yeah, dude...” og gang han med 500. Da har du Steve..... Vi holdt på å knekke sammen av latter under den to timer lange kjøreturen fra grensa til Livingston, og var raske med å løpe inn på rommet vårt da vi kom fram. Der møtte vi Kine som hadde ankommet dagen før, og på kvelden ankom resten av gruppa vår og vi hadde en veldig koselig middag på en veldig autentisk, afrikansk restaurant. Nydelige lokale retter, spise med fingrene, trommemusikk etc.

Mandagen braket det løs med rafting på den mektige Zambezi-elva. Ranket som den råeste rafting-elva i verden. Jeg, Trude, Anne og Kristine gikk sammen om én raft som skulle kjøre ekstrem-ruta. Med oss hadde vi guiden vår Dominique og Roses, en fyr på opplæring. La meg bare si at rafting bør oppleves!! Makan har jeg ikke vært med på! Elvas buldrene drønn, strykenes farlige råskap, og landskapet rundt gjør deg fullstendig overveldet! Zambia på den ene siden, Zimbabwe på den andre siden, elven midt i mellom i all sin prakt. 23 stryk, hvorav 13 5`er stryk. Raftingstryk blir klassifisert fra 1 til 6 der 1 er ca like spennende som en sølepytt og 6 er Victoria Falls (100 meters foss, syke greier!) og commercial suicide. Vi hadde nok 5`er stryk for å si det sånn og flippa rundt én gang. Jeg mista selvfølgelig taket i båten og ble tatt av strømmen og endte opp i en tørketrommel, altså en liten malstrøm under vann. Jeg krøket meg sammen til en ball og tørketrommelen spyttet meg heldigvis ut. Jeg merket et snev av panikk men heldigvis kom Kadila (en sikkerhetspadler) og reddet meg. Jeg hektet meg på kajakken og hadde en rolig og våt tur bort til båten igjen. Ellers ble vi jentene flinkere og flinkere for hvert stryk og det var mega-moro! Vi fikk svømme en del også, ned stryk og gjennom strømninger mens krokodiller lå ved vannkanten og skulte! For en opplevelse! Vi bygde opp motet vårt og ville flippe flere ganger, men vi var for flinke og klarte alltid å holde oss i båten. Etter en hel dag med rafting krabbet vi slitne og fulle av adrenalin ut av båtene og inn i bussen som ventet med etterlengtet kald øl! For en dag!! Resten av kvelden satt jeg og Kine og skravlet med rafting-gutta; PC, Dominique og Kadila og nøt kald, lokal øl (Mosi), froske-sang, stjerner og egenplukkede mangoer. (Zambia er stappfullt av mangotrær. De er bokstavelig talt OVERALT!!)

Tirsdagen gikk med til et booze-cruise, hvor hele ideen er at du betaler en viss sum, går på en båt og spiser og drikker så mye du makter på 3 timer... La meg bare si at kombinasjonen booze-cruise og fulle, overivrige amerikanere ikke er helt heldig!!

Onsdagen gikk med til en fantastisk safari i Botswana. Helt overveldende! Først en båttur på Chobe elven, der flodhestene lå tett i tett, og krokodillene lurte ved vannkanten. Deretter en game-drive i parken, hvor elefantene hoppet ut fra trær og kratt. På et tidspunkt stoppet vi bilen ved et kryssningspunkt, og det kom nærmere 40 elefanter tuslende. Jeg begynte faktisk å gråte, så vakkert var det....