Fredag, 5. oktober 2007.

Jess, folkens. For de som lurer er jeg fortsatt ikke helt frisk. Hoster fortsatt som en gærning, nesa er tett og whiskey-stemmen er fortsatt svært gjeldende. Men men, klager ikke jeg;-) Skal ikke være vanskelig! Ha ha.
Nå, kjære leser, lurer du kanskje på hvorfor en bedårende jente som meg selv sitter hjemme på en fredag kveld når tequila-shoten koster 7 kr og ølen 5kr.. Det kan ha noe med at vi gikk på en smell i går og havnet skikkelig på fylla. Kjempegøy. Det har visst blitt noen fylleturer her nede... Hmm... Uansett var vi en gjeng ute med de berømte tvillingene Erastus og Eddie, pluss en del barnevern-studenter og ergo-studenter fra Norge. Like moro som alltid, jeg og Synne helte nedpå jägermaister og koste oss verre. Dagen i dag ble selvfølgelig noe amputert og jeg har ligget som et slakt i sola i hele dag, og blitt solbrent i trynet. Tidligere i kveld var vi en gjeng på kino og så "Hairspray" som anbefales på det sterkeste! Skikkelig gladfilm, som gir deg lyst til å shake assen hele natta!! He he he.



Men fra spøk til revolver; grunnen til at jeg er her nede --> nemlig praksisen på Katutura. Som nevnt sto kirurgen for tur denne uka, og det angret vi ikke på!! Tirsdagen demret og vi møtte opp trøtte på avdelingen, eller "theater" som operasjonsavdelingen heter her nede. Det første vi ble vitne til var at alle sykepleierne på avdelingen hadde en liten sangstund kl 07 der 7-8 stykker sang salmer, flerstemt og av full hals. Vi ble mildt sagt overrasket, men det var utrolig nydelig. Vi stemte i sammen med dem under Amazing Grace. Virkelig bra!!
Denne dagen vil stå prentet i minnet mitt til evig tid, for maken har jeg aldri sett!! Vi skulle egentlig starte dagen med å observere fjerning av galleblæren med kikhullskirurgi, men i stua ved siden av var det en særdeles hyggelig hjernekirurg som skulle legge inn en shunt på en baby, og dette virket mer spennende!! En shunt er et dreneringsverktøy man bruker for å fjerne vann fra bl.a hjernen for å unngå vannhode. Skjønte du det? Anyways, han satte i gang med å snitte opp huden på hodet, borre seg vei gjennom skallen til han hadde klar tilgang til hjernen. Herre min... I tillegg var han så hyggelig at han ba oss om å lene oss frem for å se bedre, samtidig som han forklarte det han gjorde, forhold rundt sykdommen etc. Han drenerte først hjernen for vann, som sprutet ut, før han (hold dere fast) kjørte et stålrør inn under huden fra navelen og opp til det snittet han hadde skjært på hodet. Tenk dere en baby på spidd så skjønner dere tegninga... Jeg ble sjokkert, det så rimelig brutalt ut, men fy så facinerende!!! Deretter la han en tynn slange fra hjernen, gjennom stålrøret og ut ved navelen, slik at vannet ble ledet fra hjernen og ut. Helt utrolig at man kan gjøre slike ting... Fantastisk!!!
Etter dette stakk vi bort på verkstedet; eller der ortopedene holder til, som holdt på med å rette ut et lårbein med hammer, drill og meisel. Må si lårmuskelen så rimelig saftig ut, merket suget etter god biff da ja... Ha ha ha. Etter dette stakk vi tilbake til galleblæra og så ferdig den, før sykepleierne trillet inn en fyr med et knivstikk. Denne stakkars fyren hadde et dren som var tett, derfor hadde masse blod koagulert inne i han, og det hadde samlet seg masse blodklumper som kirurgen måtte suge ut. Han åpnet rett under hjertet, bendte ribbeina fra hverandre, og satte i gang. Det var helt uvirkelig å kunne bøye seg frem og faktisk se hjertet slå og lungene heve og senke seg. Det er virkelig et mirakel vi har inne i oss!! Deretter, gikk vi inn til vår kjære hjernekirurg som skulle tømme en hjerneabsess. Grøss!! Han snittet med vante hender, drillet seg gjennom og satte en kanyle nesten vilkårlig inn i hjernen. Og da rant det ut mengder med gulgrønt, seigt puss, som han etterhvert måtte trekke ut med sprøyte. 35 ml puss, er ganske mye når vi snakker om at det befinner seg inne i hjernen! Og vi ble imponert over at kirurgen fant frem til riktig sted, selv om han sikkert har gjort samme greia flere ganger før. Symptomene til den stakkars pasienten hadde vært ekstrem hodepine, og med min migrene kunne jeg ikke unngå å tenke at pasienten sikkert våknet opp som et nytt menneske uten den uutholdelige hodepinen!!!

Det siste vi fikk være med på var amputasjon av et ben hos en stakkar med diabetes. Det sykeste var at dette skjedde med epidural-bedøvelse, noe som vil si at pasienten var våken. Og det må være ganske grusomt å ligge der og høre saga som skjærer over benet ditt, se beinsplintene fly, og kjenne den umiskjennelige lukta av brent kjøtt... Grøss og gru. For første gang den dagen følte jeg meg uvel, men mest på pasientens vegne. Det er noe ganske spesielt med å se et avsagd ben, Hollywood gjør faktisk en god jobb med å etterligne i sine grøssere og skrekkfilmer!

Dagen etter troppet vi opp på gynekologisk avdeling, og fikk med oss en mengde operasjoner der også. Denne dagen gikk mest i utskrapninger etter mislykkede spontanaborter, og det var rimelig ekle greier. Det er ikke noe særlig for en kvinne å se hvordan gynekologen brutalt kjører diverse ting opp der dere vet, og blod, gørr og klumper av ymse slag blir gravd ut.. Fæle greier, men det må jo til. Kvinnene får jo den behandlingen de trenger. Men ekkelt var det uansett....

Til uka er det en ny uke på gynekologisk avdeling, så får vi se hva fremtiden har å by på!

Savner alle dere der hjemme, håper alle har det bra!!



Å ja... Var på slangeshow og møtte denne karen...