Vi får starte med forrige uke da... Vi hadde siste uka på gyn, denne gangen fikk jeg og Hanne selskap av Kristine og Synne. Kjempekos. Uka fortonet seg vel som vanlig, men på tirsdagen fikk vi være med på legekonsultasjonene. Kjempespennende, men veldig tøft. Vi fikk inn alle slags pasienter, og alle hadde forskjellige problemer. Useless fact: p-piller er visstnok veldig uvanlig her nede, da jeg nevnte at så godt som alle jenter hjemme er på pilla fikk jeg noen hevede øyenbryn.. I tillegg koster de ca 100 kr mnd her nede, i motsetning til ca 100 kr for 3 mnd hjemme.. Jaja... Anyways, mye pasienter innom. Mot slutten av dagen kom det tøffe; vi fikk inn en 8 år gammel jente, vakker som få, som skulle inn til gynekologisk undersøkelse. Hun hadde blitt voldtatt, og måtte inn til en siste sjekk og for å få resultatene på prøvene. Heldigvis var alle prøvene negative, bortsett fra at de ikke hadde tatt en HIV-test. Idiot-leger!!! Hun var uansett der og da frisk og fin og virket i godt humør. Men det tok virkelig på oss studentene som satt der, tårene presset på men vi klarte å bite tenna sammen og fortsette. Rett etterpå kom det inn en 37 år gammel dame som hadde hatt slag. Hun hadde full høyresidig lammelse, i tillegg blødde hun fra underlivet. Hun var egentlig ikke denne doktorens faste pasient, men etter mye overtaling gikk legen med på å undersøke henne. Og godt var det for da fant han ut at hun var gravid, men at fosteret var dødt. Herregud... Da var det noen av oss som ikke klarte mer og måtte ut av rommet og tørke tårer. Dagen ble ganske dempet etter det...
På torsdagen hadde vi avslutning på avdelingen og sykepleierne løp ut og kjøpte kaker og brus, så vi kunne kose oss litt! Kjempehyggelig. Kos å vite at man har blitt satt pris på.. Såret jeg snakket om har også blitt MYE bedre!!! Jej...
Helgen kom og den var etterlengtet!! Er bare verdt å nevne fredagen for da hadde vi invitert til enormt grill-party i hagen på Namas. En haug leger og sykepleiere fra Katutura kom og vi hadde det kjempegøy! De likte den "norske" grillmaten (grillspyd og namibiske pølser) men syntes vel kanskje det var litt lite krydder og litt mye grønnsaker... Ha ha ha.. Festen ble uansett vellykket, men den foregikk i kontrollerte former, ingen dansing på bordet.. Hi hi
Resten av helgen gikk for seg uten de helt store høydepunktene.....
Starten på denne uka har bare vært helt strålende!! Jeg og Hanne var så heldige å få begynne hos Fire Brigade, eller hos ambulansetjenesten på mandag.. Og for et sted!! Ambulansen er stasjonert hos brannvesenet og du kan tro vi koser oss!! Ha ha ha... Bortsett fra det åpenbare i at det er en haug med heite karer der, så er de så utrolig flinke, samarbeidsvillige, hyggelige, morsomme og seriøse!! Makan til flotte sjefer og hardtarbeidende mennesker skal man lete lenge etter! Gutta jobber skift; 24 timer på, 48 timer av. Og de jobbert HARDT! Vi fikk være med Skrywer (skiftlederen) på mandag og rundt 10.45 fikk vi første alarm. Full utrykning med sirener på full guffe og villmannskjøring gjennom sentrum. Adrenalinet pumpet som faen, og jeg ba en bønn i mitt stille sinn om at jeg skulle overleve turen... Det var heldigvis ingen dramatisk ulykke, en kvinne hadde besvimt i en bygning! Men det var jo litt spennende fordét! Vi kom løpende ut av heisen og Skrywer roper til meg "Give me 6 litres of oxy, and a mask, NOW!" Og der sto jeg med skjegget i postkassa, for hva i hælvete betydde det?? Oksygen, maske... Okay, hva mer?? Så det ble litt knoting med oksygentanken og roting i bagen før jeg fant skjønte greia.. Ha ha;-) Heldigvis svevet ikke pasienten mellom liv og død! Men for et rush! Og de stilige, neonorange, vestene kler oss virkelig!! På tirsdagen troppet vi opp kl 8, og møtte nok en hyggelig fyr; Mario, som vi kjørte med hele dagen. Fikk med oss en død mann som hadde fått hjertestans midt på gata kvelden før og ligget der som et kadaver hele natta. Må innrømme at det var litt ubehagelig! Deretter var det en nydelig liten jente som hadde blitt "påkjørt." Hun hadde heldigvis bare et par skrubbsår på kneet og var litt øm i låret, ellers var hun i fin form. Bortsett fra at hun var i sjokk og gråt og klamret seg fast i meg.. Poor baby... Jeg prøvde så godt jeg kunne å klemme henne og fortelle at alt kom til å gå fint.. Resten av vakta brukte vi på å henge med branngutta og følge med på hva de gjorde. De særdeles herlige sjefene viste oss villige rundt og fortalte oss ditt og datt om hele kompaniet. I tillegg til at de med sine strenge stemmer kommanderte oss til å hente kaffe både titt og ofte.. Jeg må le! Tror ikke de er vant til to sykepleier-jenter fra Norge som ikke har snøring på "giv akt" og "tre av".. Ha ha ha... Men fy søren som vi koser oss!!
Jeg våget meg også opp i den 30 m høye brannstigen etter at sjefene høytidelig hadde forklart at kvinner ikke hadde noenting å gjøre i slike stiger, de passet best i yrker med mye kontorjobbing. Jeg krøsser jo ikke møkk, så jeg tvang meg opp for å vise dem at det er litt guts i meg også!! Det var vel litt nervepirrende, jeg skal innrømme det, men veldig moro!
I morra bærer det av sted til en lodge rett utenfor byen der vår veiviser fra Høgskolen i Oslo fortiden ferierer. Da skal vi bruke et døgn på å slappe av med litt luksus, kose oss med god mat og sitte oppe til de sene nattetimer og diskutere sykepleiens forunderlige verden! I gler mæ!
Håper alt er strålende der hjemme, savner dere alle sammen, tenker på dere hver dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar