JA, det er lenge siden sist. Jeg beklager folkens, hatt mye å gjøre. Derfor advarer jeg på forhånd at dette innlegget nok blir noe langt, samt at det kan inneholde visse uheldige (les: groteske) beskrivelser fra praksis. Jeg fikk en tilbakemelding om at advarsler var ønsket før avsnittene fra praksisen, så jeg ville hentet et glass vann og lest på tom mage. Du er herved advart!!

Jess.... I helga dro hele gjengen på tur! Destinasjon: Sossusvlei. Hva man kan vente å se her: ørken, ørken, en og annen struts og ørken! Forventet avreise: fredag kl 07.30. Reell avreise: fredag kl 09.00. African time, jeg sier ikke mer... Når da endelig bussen kom, ledet av guiden Geoffrey, fant vi ut at fyren ikke hadde regnet med at vi skulle ha med oss bagasje!!, ergo; han hadde ikke plass til bagasjen. Derfor måtte vi stue oss sammen som sild i tønne med sekker og matposer i alle ledige små kriker. Det ble ikke en behagelig busstur for å si det sånn! Uansett, ingen sure miner her i gården, vi fikk sett deler av et fantastisk landskap på veien, og i 4 tiden ankom vi Esriem, campen vi skulle bo den første natta. Et veldig hyggelig sted, med avkjølt bar og nydelig svømmebasseng. Sola skinte og vi snakker 40 grader i skyggen... Varmt! Vi fikk satt opp campen, 6 telt og sitteplass i midten, og måtte dra av gårde til en slags mini Grand Canyon. Samme greia, i mindre skala. Nydelige saker og vi fikk klatre ned og titte.

Da vi hadde klatret opp igjen, durte vi tilbake til campen og hentet vann og vindjakke. Så vendte vi snuta mot Elen. Dette er en sanddyne som visstnok er ideell hvis man vil se solnedgangen. Guiden vår viste oss veien opp, den vanskelige veien selvfølgelig, og durte tilbake til campen for å lage middag. En ting må sies... Jeg er ikke veldig veltrent, men jeg klarer da vitterlig å gå en tur i kupert terreng... Dvs hvis dette kuperte terrenget IKKE består av sand... Med åpne joggesko.. Herregud så slitsomt, jeg klarte bare halve dyna før jeg kollapset i en sky av sand. Jeg klarte rett og slett ikke mer, og måtte sitte der og se sonedgangen... Men det var nydelig det altså!!

Da vi hadde vasset ned igjen, ble vi hentet i skumringen og tilbake i campen ble vi møtt av en nydelig kyllingmiddag som vi glupske dyttet i oss. Stemningen var god, med rødvin og sang, men vi var trøtte som strømper hele gjengen og sovnet rundt kl 21.00. Rutinerte campere!! Ha ha.

Lørdagen sto vi opp kvart på 5!!! for å få med oss soloppgangen på Dune 45. Nok en svær sanddyne, brattere enn den forrige. Igjen måtte jeg gi opp halvveis (kanskje på tide med en løpetur?) og ble sittende alene i sanda og nyte soloppgangen med fullstendig stillhet rundt meg og en struts som løp forvirret rundt nede på sletta. Nydelig! I mellomtiden hadde guidene våre stelt i stand frokost nede ved bilen, og vi fikk en etterlengtet kopp kaffe. Deretter gikk turen til Deadvlei, Sossusvlei og verdens største sanddyne; Big Daddy! De mer rutinerte klatrerne i gruppa (les: alle bortsett fra meg og Kine), bestemte seg for å bestige denne kjempen, mens jeg og Kine heller ville ta en gåtur og se landskapet fra bakkeplan. Deadvlei var virkelig et syn:
Vi tuslet bort til Sossusvlei, der det i regntiden er store vannområder, virkelig nydelig, men nå var det tørt og varmt. Vi satt i skyggen og skravla og koste oss i en time, da var det på tide å vende hjemover til campen. De andre hadde hatt en fin, men SLITSOM, tur og vi var klare til å dra. Da vi ankom campen, pakket vi sakene og satte oss i bussen mot Solitaire, en annen lodge midt i ørkenen ca 40 min. kjøretur fra Esriem. Dette var virkelig en oase! Nydelig svømmebasseng, bar, og bare kos. Vi satte rakst opp campen før vi spiste lunsj og stupte i bassenget. HERLIG! Etter to dager med sand og ulevelige temperaturer var det paradis å få avkjølt skrotten i et kaldt badebasseng. Vi bada og solte oss før vi tok en etterlengtet dusj og satte oss i sola med rødvin. Kvelden gikk med til nydelig middag med lammekoteletter og latter i solnedgangen. God rødvin og gode venner er alt man trenger på campingtur. Selv om savnet av alle dere der hjemme gjorde seg gjeldende utover kvelden. Det at vi hadde stått opp så tidlig gjorde sitt til at vi sloknet ganske raskt rundt 21.30. Men vi trengte en god natts søvn hele gjengen. I dag sto vi opp litt over 7 og pakka ned teltet. Vi spiste en nydelig frokost og ryddet vekk campen. Så vendte vi snuta mot Windhoek og Namas. En vellykket, kjempefin tur!





Så over til mer saftige saker! Praksisen på gode gamle Katutura! Jeg, Hanne, Anne og Trude har vært på gynekologisk avdeling hele uka, og storkost oss! Herlige sykepleiere og herlige pasienter. Vi fikk være med på et par operasjoner denne uka også; først så vi sterilisering av en kvinne, dvs snippe egglederne, kjempespennende! Deretter var det en stakkar som skulle gjennom fjerning av ektopisk graviditet (graviditet utenfor livmoren), sterilisering og så utskraping. Hun hadde det vondt når hun våknet for å si det sånn! Men spennende var det, vi fikk hjelpe til masse denne gangen også!

Men, mine damer og herrer... Over til det virkelig ekstreme! (Advarsel; nå kan det bli vanskelig for ømfintlige mager). Vi har et sår på avdelingen! Og FOR ET SÅR!!!!!! Herregud, det tar virkelig kaka! Pasienten er en megahyggelig dame, som er overvektig. Hun har vært gjennom en histerektomi (fjerning av livmor) og så har det gått betennelse i såret. Og, som nevnt, FOR ET SÅR!! Se for deg et vertikalt kutt som går fra navelen og ned til "hårfestet". Så ser du for deg at i enden av dette kuttet går det et horisontalt kutt på ca 20 cm. Et t-kryss. Så ser du for deg at du bretter ut og åpner dette såret. Er du med? Og så tenker du deg at når du åpner dette såret kommer det en stank av de sjeldne. Råttent kjøtt, blandet med betennelse og bakterier. Og en haug av dødt kjøtt. I tillegg kommer eimen av jod-salven de har brukt for å prøve å rense såret. Det var overveldende. Så ser du for deg at kirurgen bruker syre (som man bruker i hårbleking) for å prøve å fjerne det døde vevet. Denne syren etser og skummer slik at stanken blir enda verre. Så må kirurgen fjerne alle disse klumpene av dødt kjøtt. Deretter må han klippe, med en saks, rundt sårkantene for å fjerne enda mer dødt kjøtt. Og puss og væske renner i strie strømmer. Og stanken blir mer og mer uutholdelig... Og saksa han bruker for å gnikke denne syren utover forsvinner omtrent inn i sårhulen, som er ca 15 cm lang, INNOVER!!! Guri malla.... Og med en overengasjert kirurg som har lagt sin elsk på meg og Hanne, som gjerne vil at vi skal se og kjenne og holde, kunne det jo ikke gå annet enn galt. Den velkjente, klamme følelsen skyllet over meg, og jeg måtte styrte på dør... Faen!!

Lurer på hva neste uke har å by på... So long!!