Dag 8, lørdag 22. September 2007.
Sov litt ekstra i dag, litt sliten etter rødvinen i går.. Resten av gjengen hadde ankommet alle 12 studentene var på plass. Spiste litt frokost og slappet av en liten time, før hele gjengen bestemte seg for å ta en tur til byen for å handle litt. På veien gikk vi forbi en frisørsalong, og siden jeg har drømt om corn-rows i årevis, måtte jeg jo inn og forhøre meg om prisen! Thor-Martin var også keen på samme greia, så vi spurte vi... 120 namibiske dollar, ca 100 norske kroner. Rasende billig. Helt på sparket bestemte vi oss for å gjøre det der og da, og vi var heldige og ble behandlet med en gang. Jeg hadde en særs søt jente ved navn Pauline, som flettet og flettet i gode 2 timer. Og herre min så vondt det gjorde! Hun hadde tydeligvis peil på dette, og flettet jo så stramt hun bare kunne. Til slutt måtte jeg nesten bite kinnet mitt til blods for ikke å hyle høyt! Men resultatet ble knall, hvertfall i mine øyne, og jeg er storfornøyd med min nye, kule, svært kledelige og svært komfortable sveis! Ha ha ha... Thor-Martin ble sittende 3,5 timer og da vi var ferdige tuslet vi tilbake til Namas. Da hadde de andre kommet tilbake fra handletur og var i gang med å pakke ut varene. Vi hadde et møte med Panduleni (hun som er daglig leder på Namas) kl 17, og hun fortalte løst og fast om Namibia og Windhoek, en slags do´s and dont´s her nede. Veldig nyttig! Rundt kl 20 var vi klare for å dra ut og spise middag, og i samlet tropp kjørte vi til Joe´s Beerhouse, en veldig populær restaurant. Vi fikk et flott bord, men tidenes sureste servitrise... Vi måtte vente over 1 time på å bestille mat, og hun klarte blant annet å sprute vin over hele Synne. Hyggelig! Maten var nydelig, jeg bestilte en herlig ytrefilet, resten bestilte diverse sebra, struts, krokodille etc. Jeg snek til meg en munnfull sebra fra sidemannen, måtte jo smke når det først var på bordet☺
Praten gikk og vinflaskene ble tømt, vi bestilte Irish Coffee og Cuba Libre. Herlig herlig. Snakket også mye med disse barnevernsfolka, deriblant en særs slitsom fyr ved navn Odin. Odin har skaffet gode kontakter her i Windhoek og det endte selvfølgelig med at jeg, Synne, Alice, Hanne, Bjønna og Filla (Magnus) endte opp på byen med noen dødshyggelige karer fra Sverige/Namibia. Tvillingene Erastus og Eddie, som bodde 17 år i Stockholm før de dro tilbake til the motherland. De dro oss med byen rundt, blant annet på et morsomt sted som het El Cubano der de bare spilte Beatles-låter i salsaversjoner... Vi dro fort for å si det sånn; man banner ikke i kjerka!! Ha ha... Dro videre til et enormt diskotek, og danset hele natta. Synne, Alice og Hanne forsvant raskt, så det var meg og gutta igjen. Heldigvis er Bjønna og Filla sterke, empatiske karer som passa på meg hele kvelden, og vi storkoste oss! Når stedet stengte, tilbøy Eddie å kjøre oss hjem. Hyggelig, tenkte jeg, men det var før jeg visste at han planla å stappe 10 stk i en liten personbil... 3 stk i passasjersetet, deriblant meg, 5 stk i baksetet, inklusive 3 ganske store gutter, og 1 stakkar i bagasjerommet. Vi knakk sammen i latter hele gjengen da et av hjulene på bilen selvfølgelig punkterte! Ut av bilen alle mann, jekke en øl, og vente på at Eddie skifta dekk. Så skviste vi oss sammen i bilen igjen og kom oss endelig hjem... Tok en øl og et glass vin på verandaen før jeg stupte i seng rundt 05.30. For en herlig kveld!! Dette kan bli morsomme 3 mnd......
PS: NUMMERET MITT HER NEDE ER: +264813595305. DON´T BE AFRAID TO USE IT!!